Mange kjenner Buzz Aldrin som den andre mannen på månen, men historien hans handler om så mye mer enn de få stegene på måneoverflaten. Her får du et grundig innblikk i hvem han var, hans sentrale rolle i Apollo 11, og hva som har skjedd med ham siden – inkludert den norske dokumentaren som har gjort ham aktuell igjen for et norsk publikum.
Født: 20. januar 1930 · Månevandring: 21. juli 1969 · Rolle: Månelandingspilot (Apollo 11) · Antall månevandringer: 1 · Nasjonalitet: Amerikansk
Rask oversikt
- 20. januar 1930 (Wikipedia (en))
- New Jersey, USA (Wikipedia (en))
- Flere bøker om romfart (Wikipedia (en))
- Selvbiografier (Wikipedia (en))
Her er de viktigste faktaene om Buzz Aldrin samlet i én oversikt:
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Fullt navn | Buzz Aldrin (Edwin Eugene Aldrin Jr.) |
| Født | 20. januar 1930 |
| Yrke | Astronaut, ingeniør |
| Romferd | Apollo 11 (1969) |
| Månevandring | 21. juli 1969 |
| Ektefelle | Anca Faur (gift 2023) |
Hvem var Buzz Aldrin?
Tidlig liv og karriere
- Buzz Aldrin ble født som Edwin Eugene Aldrin Jr. den 20. januar 1930 i Glen Ridge, New Jersey (NASA).
- Han fikk kallenavnet «Buzz» av sin søster, som uttalte «brother» som «buzzer».
- Før romfartskarrieren tjenestegjorde han som jagerpilot i Koreakrigen, der han fløy F-86 Sabre og skjøt ned to MiG-15-fly.
Etter militærtjenesten tok Aldrin en doktorgrad i astronautikk ved MIT. Avhandlingen hans om banemekanikk for romfartøy la grunnlaget for senere romoppdrag.
Buzz Aldrin var langt mer enn en astronaut. Hans akademiske bakgrunn og erfaring som jagerpilot var avgjørende for utvelgelsen til Apollo 11.
Veien til NASA
- I 1963 ble Buzz Aldrin tatt opp i NASAs tredje astronautgruppe.
- Han var en av de første astronautene med en doktorgrad, noe som ga ham en sentral rolle i utviklingen av romvandringsmetoder (EVA) (NASA Apollo 11 Astronaut Biographies).
- Før Apollo 11 gjennomførte Aldrin tre romvandringer som pilot på Gemini 12 i 1966 (Wikipedia (en)).
Apollo 11-oppdraget
- Apollo 11 ble skutt opp fra Cape Kennedy i Florida 16. juli 1969 (NASA Apollo 11 Astronaut Biographies).
- Mannskapet besto av Neil Armstrong (kommandør), Buzz Aldrin (pilot for månelandingsfartøyet Eagle) og Michael Collins (pilot for kommandofartøyet Columbia).
- Den 20. juli 1969 landet Eagle i Mare Tranquillitatis.
Uten Aldrins tekniske ekspertise og erfaring fra Gemini 12 ville den første månelandingen ha vært betydelig mer risikofylt. Han var selve limet i EVA-prosedyrene.
Hva dette betyr: Uten Aldrins doktorgrad i astronautikk og hans tidlige romvandringer på Gemini 12, måtte NASA ha utviklet kritiske landingsprosedyrer fra bunnen av.
Var Buzz Aldrin på Månen?
Apollo 11s månelanding
- Ja, Buzz Aldrin var på månen. Den 20. juli 1969 landet månelandingsfartøyet Eagle på måneoverflaten.
- Etter å ha gjennomført forberedelser inne i fartøyet, åpnet Armstrong og Aldrin luken og begynte månevandringen.
Stegene på måneoverflaten
- Neil Armstrong var den første, og fulgt av Aldrin cirka 20 minutter senere, ble han den andre personen som gikk på månen (Wikipedia (de)).
- Totalt tilbrakte de omtrent 2 timer og 15 minutter på måneoverflaten, hvor de samlet steinprøver og tok bilder.
Bevis for månelandingen
- Det finnes omfattende dokumentasjon fra NASA, inkludert tusenvis av bilder, videoopptak og telemetridata (NASA Science).
- Månevandringen ble fulgt av anslagsvis 650 millioner TV-seere over hele verden (Space.com).
- Steinprøvene fra månen er blitt analysert av forskere over hele verden og bekrefter deres opprinnelse.
Poenget: På tross av konspirasjonsteorier er månelandingen en av de best dokumenterte hendelsene i menneskehetens historie, med en papirspor som strekker seg over flere tiår og kontinenter.
Hva skjedde med Neil Armstrong?
Neil Armstrongs liv etter Apollo 11
- Etter Apollo 11 valgte Neil Armstrong en tilbaketrukket tilværelse. Han ble professor i romfartsteknikk ved University of Cincinnati og fungerte som talsmann for NASA og romfart.
- Armstrong unngikk stort sett offentligheten og deltok sjelden i kommersielle eller politiske aktiviteter.
Armstrongs død
- Neil Armstrong døde 25. august 2012, 82 år gammel, som følge av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon (Wikipedia (en)).
Armstrongs rolle i romfartshistorien
- Som det første mennesket på månen er Armstrong en av de mest ikoniske skikkelsene i romfartshistorien. Hans berømte ord «Et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten» lever videre som et av historiens mest kjente sitater.
Hvorfor dette betyr noe: Armstrongs beslutning om å trekke seg tilbake fra offentligheten står i sterk kontrast til den intense granskingen han ble utsatt for, og understreker byrden ved å være en historisk figur.
Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?
Om filmen
- Filmen «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?» er en norsk dokumentar som tar utgangspunkt i et dikt av forfatteren Paal-Helge Haugen (Wikipedia (no)).
- Buzz Aldrin medvirket også i dokumentarfilmen Apollo 11 (2019), som utelukkende består av arkivopptak fra misjonen (IMDb).
Hvor kan man se filmen
- Dokumentaren er tilgjengelig på NRK TV og har vekket ny interesse for Buzz Aldrins historie blant norske seere.
Filmens forbindelse til Buzz Aldrin
- Filmen utforsker Aldrins liv både før og etter Apollo 11, og gir et unikt innblikk i mannen bak myten, inkludert hans kamp med berømmelsen og hans pågående engasjement for videre romfart.
- Den kombinerer arkivopptak med intervjuer og skildrer en mann som aldri helt slapp taket i månedrømmen.
Hva du bør følge med på: Filmen er et godt eksempel på hvordan norsk medieproduksjon kan gi nytt liv til globale historier og gjøre dem relevante for et lokalt publikum.
Hvorfor har ingen vært på månen siden 1972?
Politiske og økonomiske årsaker
- Den siste bemannede månelandingen var Apollo 17 i desember 1972.
- Hovedårsaken til at Apollo-programmet ble avsluttet var høye kostnader og endrede politiske prioriteringer. Da romkappløpet var «vunnet», ble midlene omdirigert til Vietnamkrigen og andre sosiale programmer.
Tekniske utfordringer
- Selv om teknologien har utviklet seg enormt, er det fortsatt betydelige tekniske utfordringer knyttet til å returnere mennesker til månen, inkludert stråling, livsopphold og landing på nytt.
- Dagens romfartøy må oppfylle mye strengere sikkerhetskrav enn på 1960-tallet.
Fremtidige måneoppdrag
- NASAs Artemis-program planlegger å sende mennesker tilbake til månen, inkludert den første kvinnen og den neste mannen (NASA Artemis).
- Målet er å etablere en bærekraftig tilstedeværelse på måneoverflaten, samt å bruke månen som et springbrett for videre utforskning av Mars.
Avveiningen: Spørsmålet er om dagens samfunn er villig til å investere de enorme summene som kreves for å returnere til månen, eller om vi har andre prioriteringer som veier tyngre.
Tidslinje: Buzz Aldrin og månelandingen
- 20. januar 1930: Buzz Aldrin blir født i New Jersey (Wikipedia (en)).
- 1963: Tatt opp i NASAs tredje astronautgruppe (NASA).
- 16.–24. juli 1969: Apollo 11-oppdraget (NASA Apollo 11 Astronaut Biographies).
- 21. juli 1969: Buzz Aldrin går på månen (NASA).
- 1971: Pensjonerer seg fra NASA (Wikipedia (en)).
- 2012: Neil Armstrong dør (Wikipedia (en)).
- 2023: Gifter seg med Anca Faur (Space.com).
Tidlinjesignal: Buzz Aldrin er i dag den siste gjenlevende fra Apollo 11-besetningen. Hans nylige ekteskap og aktive deltakelse i romfartsdebatter viser at månehelten fortsatt har mye å bidra med (People).
Bekreftede fakta
- Buzz Aldrin var på månen under Apollo 11 (NASA).
- Han var det andre mennesket som gikk på månen, etter Neil Armstrong (NASA).
Hva som er uklart
- Den nøyaktige årsaken til at ingen har vært på månen siden 1972 er en kombinasjon av politiske, økonomiske og tekniske faktorer som historikere fortsatt debatterer.
- Buzz Aldrins personlige kontroverser, som møtet med månelandingsskeptikeren Bart Sibrel i 2002, har blitt fremstilt ulikt i ulike medier.
Sitater fra romfartshistorien
«That’s one small step for a man, one giant leap for mankind.»
– Neil Armstrong, 21. juli 1969
«Magnificent desolation.»
– Buzz Aldrin, om månelandskapet
For norske romfartsinteresserte og historieentusiaster er Buzz Aldrins reise mer enn en fotnote i historiebøkene. Den minner oss om at romfartens storhetstid var et resultat av politisk vilje og enorm innsats – men også at menneskeheten fortsatt kan nå tilbake til månen, om den prioriterer det.
nasa.gov, es.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, en.wikipedia.org, nachrichtenfokus.at
Ofte stilte spørsmål
Hvor gammel er Buzz Aldrin?
Buzz Aldrin ble født 20. januar 1930 og er per 2024 94 år gammel.
Er Buzz Aldrin fortsatt i live?
Ja, Buzz Aldrin er fortsatt i live og er den siste gjenlevende av Apollo 11-besetningen.
Hva er Buzz Aldrins formue?
Buzz Aldrins eksakte formue er ikke offentlig kjent, men han har hatt en lang karriere som astronaut, forfatter og foredragsholder.
Har Buzz Aldrin vært i Norge?
Buzz Aldrin har besøkt Norge i forbindelse med promotering av dokumentaren «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?».
Hvorfor heter han Buzz?
Kallenavnet «Buzz» stammer fra barndommen, da søsteren uttalte «brother» som «buzzer».
Hvem var Buzz Aldrins foreldre?
Hans far var Edwin Eugene Aldrin Sr., en oberst i det amerikanske flyvåpenet, og moren Marion Moon.
Har Buzz Aldrin barn?
Ja, Buzz Aldrin har tre barn fra sitt første ekteskap med Joan Archer.
Lurer du på andre store personligheter? Les vår biografi om Edvard Munch og Ray Charles.
